Sikkerhetskappløpet

AI endrer premissene for digital sikkerhet. Teknologien gir virksomheter nye muligheter til å utvikle og beskytte digitale løsninger, men gjør det samtidig enklere for angripere å finne og utnytte sårbarheter. Når virksomheter tar i bruk AI-verktøy og gir agenter tilgang til egne systemer, oppstår også nye risikoer og angrepsflater. Tilgangen til avanserte modeller, datakraft og kompetanse formes dessuten i økende grad av geopolitikk, regulering og kommersielle interesser.

I denne sesjonen ser vi nærmere på hva sikkerhetskappløpet betyr for norske virksomheter. Hvordan endrer trusselbildet seg? Hvordan kan virksomheter bruke AI til å styrke sikkerhetsarbeidet og samtidig håndtere risikoene teknologien fører med seg? Og hvilke valg bør virksomheter ta i dag for å være rustet for utviklingen de neste årene?

Innlegg 1: Sikkerhet i AI-ens tidsalder

Den første delen løfter blikket og ser på hvordan AI endrer spillereglene, og i stor grad påvirker sikkerhetsarbeidet vårt. Vi tar blant annet opp:

• hvordan AI øker tempoet på både angreps- og forsvarssiden
• hvordan innføring av AI i en virksomhet kan medføre store risikoer, og hva som skal til for å lykkes med AI som et arbeidsverktøy
• hvordan tilgangen til modeller og datakraft påvirkes av utviklingen i USA, Kina og Europa
• hva digital suverenitet og avhengighet av teknologileverandører betyr i praksis
• hvilke valg virksomheter bør ta for å legge til rette for sikkerhet i møtet med AI-hverdagen

Sikkerhet handler ikke lenger bare om å beskytte egne systemer fra eksterne angrep. Virksomheter må også forstå risikoene ved innføring av AI-verktøy, og hvordan den globale teknologiutviklingen påvirker eget risikobilde.

Innlegg 2: Nye verktøy, nye angrepsflater

Den andre delen ser nærmere på hvordan AI endrer det praktiske sikkerhetsarbeidet.

Store språkmodeller (LLM) og tilhørende agentiske verktøy gjør det mulig å analysere kode, finne svakheter og utnytte dem langt raskere enn før. Dette øker presset på virksomheter som må holde avhengigheter og plattformer oppdatert, og ellers sørge for sikkerheten i egne systemer. Samtidig tilbyr AI nye muligheter for å effektivisere og forbedre virksomhetens sikkerhetsarbeid – fra patching, oppgraderinger og kodeanalyse til monitorering, trusselmodellering og penetrasjonstesting.

Men når vi gir AI-agenter tilgangene og handlingsrommet de trenger for å være virkelig nyttige, skaper vi også nye angrepsflater. Vi ser på hvordan agenter med for vide fullmakter kan lures til å gjøre en angripers jobb, og hvilke prinsipper vi som designer og utvikler systemer kan bruke for å begrense skadepotensialet.

Hvordan kan vi nyttiggjøre AI i sikkerhetsarbeidet uten å gjøre oss avhengige av at modellen alltid gjør det rette?